fredag, februar 27, 2009

Et dikt fra fortiden

Her en dag satt jeg og leste gjennom noen av mine gamle dikt. Et av de jeg kom over heter "Millenium". Jeg skrev det på videregående da jeg var en engasjert tenåring. Husker jeg leste dette opp i norsktimen, noe jeg ofte gjorde når jeg ville dele et av diktene mine. Det var noe jeg begynte med på barneskolen, allerede i førsteklasse, tror jeg. Før bloggens tid var kommet.

Tilbake til dette diktet. Husker ikke helt alle tankene bak det, men det ser ikke ut til at jeg var så fryktlig optimistisk til årtusenskiftet. Egentlig så var jeg det, men jeg var (og er) så evig gladkristen at jeg hadde vel bare godt av å presse ut noen samtidskritiske holdninger på rim.



Millenium


Vi smaker på hverandres forrædende blod,
sørger for at sårene aldri vil gro.
Vi prøver ut minuttene, fanges av tiden,
flykter fra lyder fra den andre siden.
Vi leter etter spor vi allerede har funnet,
vi dreper i kriger vi allerede har vunnet.
Vi bærer hverandre på hvitkledde bårer,
og tapper ut vannet i våre tynne årer.
Det drypper blod av våre nister,
det leker barn i våre kister.
Det er skrevet i grusen;
”Velkommen til år to tusen!”

Victoria Rousing,
28.03.00

onsdag, februar 18, 2009

Tenerife - just in time



Vi kom tilbake fra charterferie i Tenerife for et par dager siden. Jeg har fortsatt merkbart skille her og der. Jeg er fortsatt litt brun. Har ikke kommet helt i jobbmodus ennå. Vi trengte den ferien etter alt som har skjedd i det siste og etter begravelsen i England var det godt å komme seg litt bort. Men det var så vidt vi kom oss på flyet. 5 minutter senere og alt ville gått galt:


Vi kjørte hjemmefra kl. 04.00 om morgenen. Vi hadde kommet hjem fra London sent på kvelden før og var ikke i seng før 01.30, så vi var ganske slitne da vi satte oss i bilen. Til vår store begeistring hadde brøytebilen vært ute før oss, så vi hadde god tid. Trodde vi. Vi kjørte i ca. 4 minutter da vi oppdaget at veien kun var brøyet fram til den ekleste, bratteste, mest svingete bakken i området. Det var helt stopp, men en bil hadde laget spor i den halve meteren med snø som lå på veien, så vi gjorde et forsøk. Vi kom ikke langt før vår lille BMW nektet å kjøre videre. Nå var det rygging som gjaldt. Ingen gatelykter, masse snø og en klokke som tikket. Lee var stressa, jeg var ikke til mye hjelp og det snødde og det snødde...Etter mye om og men var bilen snudd og vi krysset fingrene og tærne og bedde alle bønner om at (om)veien rundt skulle være ryddet før snø. Ryddet og ryddet, den var i alle fall kjørbar. Vi mistet en halvtime på dette, men etterhvert kom vi oss på hovedveien og så på motorveien. Det var ikke en bar flekk og se, og med kun et kjørbar felt hele veien til Gardermoen (fra Askim) begynte vi å forstå at tiden var veldig knapp. Jeg satt og ba hele veien - jeg hadde nok å be om:



  • Om englevakt (for et føre!!!)




  • Om at brøytebilmannen skulle kjenne dette på samvittigheten




  • Om at vi skulle rekke flyet




  • Om at jeg hadde husket å pakke bikinien


Da vi kom fram til Gardermoen hoppet jeg av for å sjekke inn mens Lee parkerte bilen. Da var det nøyaktig en time til flyet skulle lette. Jeg løp som en tulling til nærmeste innsjekkingsautomat og fikk sjekket inn for oss begge. Det var da jeg kom til bagasjedroppen at jeg ble stoppet. Jeg kunne ikke sende avgårde Lees bagasje før han var der selv in person. Men de beroliget meg og sa at bagasjedroppen ikke stengte før om en halvtime. Jeg takket Gud og ringte Lee. Han hadde problemer med å finne en åpen, brøytet parkeringsplass og jeg fikk snart beskjed om at han satt dønn fast og kom seg ingen vei. Klokken tikket og snart var det tolv minutter til Lee MÅTTE være der. Tolv minutter og flere parkeringsplasser unna. Man kan ikke GÅ fra langtidsparkeringen til insjekkingen. Det går jevnlig (og ujevnlig!) busser som frakter folk fra parkeringsplassene på Gardermoen og til terminalen. Etter å ha satt seg fast på tre ulike plasser og endelig parkert bilen ringte mannen min igjen. Bussen var ikke å se og nå begynte det å bli kritisk. Jeg ringte flere taxiselskaper (det var ingen taxier utenfor) for å høre om de hadde en bil på Gardermoen som kunne hente Lee på parkeringsplassen og kjøre ham til innsjekkingen. Jo da, etter tre forsøk fikk jeg snakket med en taxisjåfør. Jeg forklarte ham situasjonen, men han sa at han ikke giddet. Han skulle spise mat og orket ikke kjøre mer. Hadde jeg ikke vært en kristen og snill jente hadde jeg nok fortalt ham akkurat hva jeg syntes om ham der og da. I stedet vendte jeg meg mot han som satt i bagasjedroppen og spurte om han kunne vente bittelitt med å stenge, men han var nådeløs og det er i grunnen helt forståelig. Da åpnet jeg begge koffertene og pakket alt flytende+sminke over i den største, satt meg på lokket for å lukke den (tror det var nummeret før den sprengte) og sendte den avgårde i bagasjedroppen(30 kg) og tok med meg den lille som håndbagasje. Mannen i skranken var veldig skeptisk og sa at han håpet jeg kom meg på det flyet med eller uten mannen min, hvis ikke måtte de hente kofferten min ut av flyet og bla bla bla. Jeg takket og bukket og så at klokken var 06:59. Flyet skulle lette 07:20. Hvor var Lee? Han ventet fortsatt på en buss på en parkeringsplass langt unna terminalen. I min fortvilelse løp jeg utenfor og fant en taxi som stod og ventet på noen som hadde bestilt. Men han var god og snill og sa at han kunne ta turen ned for å hente Lee. Han kjørte noen meter da Lee ringte og sa at bussen hadde kommet og at han ville være der om 5 min. Jeg takket taxisjåføren og betalte 156 Kroner for de to metrene. Jippi. Så løp jeg inn og stilte meg i sikkerhetskontrollen. Lee kom løpende klissvåt etter å ha ligget under bilen for å grave bort snø med armer og bein, og etter tre forsøk og flere pip gjennom maskinen var vi endelig på rett side. Vi løp (jeg med stilletheler og miniskjørt) og da vi bordret flyet lukket de døren bak oss og sa: "Bording completed".

Puh!!

Ferien i Tenerife var fantastisk. Sol og skyfri himmel hver dag. Bading og soling og hyggelige restauranter og et deilig basseng. 22c på dagtid og rundt 18 på kvelden.

Moralen med historien er: Beregn mer tid på kjøring når du bor langt ut i skogen, pakk alltid undertøyet nederst i kofferten i tilfelle du må åpne den på flyplassen og snø er egentlig ikke så ille når du er på andre siden av Europa.

Ville vakre fugler

torsdag, januar 29, 2009

Nerden i meg er løs




...igjen. Ja, det går noen år mellom hver gang, men nå har jeg atter en gang Monkey Island feber. Desverre har ikke LucasArts produsert en ny versjon, så jeg spiller Escape from Monkey Island (4'ern) for tredje gang. For de av mine lesere som ikke aner hva jeg prater om, kan jeg forklare:



Det er et dataspill hvor du styrer piraten Guybrush Threepwood som må løse ulike oppgaver. Jo mer kreativ du er på å finne løsninger, jo fortere kommer du gjennom spillet som byr på alle typer utfordringer for den stakkars antihelten. Det er egentlig ikke så lett å beskrive Monkey Island, det må bare oppleves. Jeg ble hekta som 11-åring da min kjære storebror introduserte meg for "The Secret of Monkey Island" som var det første spillet i serien. Jeg tror økte min dataforståelse, men spillet bidro også med å øke mine ferdigheter i engelsk. "I want to be a pirate", "I am rubber, you are glue" osv.



Ja, jeg elsker virkelig det spillet. Det er full av humor og morsomme replikker og dessuten har det fulgt med meg hele mitt liv. Sukk. Nerdesukk.



Her er utdrag fra en samtale mellom Haggis og Guybrush:



Haggis McMutton: “Well, Haggis is only my nickname. My true name is ‘Heart Lungs And Liver Boiled In The Stomach Of The Animal McMutton’."


Guybrush: “Oh, so your parents were expecting a girl.”


Haggis: “Aye.”


Under er et bilde fra det første spillet. Som du ser var ikke grafikken mye bedre enn text-tv


Her kan du lese mer om spillet

Her kan du kjøpe det



fredag, januar 23, 2009

Unnskyld



Om det hadde vært lov i Norge skulle jeg hatt bilskilt med egen tekst. Der skulle det stått UNNSKYLD. Om du ikke kjenner til mine kjøreegenskaper om vinteren skal jeg forklare hva jeg mener med unnskyld.

  • Unnskyld for at jeg konsekvent kjører 25 km/t under fartsgrensen bare fordi det er vinter


  • Unnskyld for at jeg glemmer å slå av langlysene når du kjører forbi meg


  • Unnskyld for at jeg setter på nødblinken hver gang jeg får hetta


  • Unnskyld for at jeg setter meg bak rattet på vinterstid

Jeg er klar over mine feil og mangler. Så hvorfor gjør jeg ikke noe med det? Jeg gjør det jeg kan.


  • Jeg stopper opp og kjører inn til siden sånn at du kan suse forbi og vise meg fingeren og jeg kan vise deg skammen i mine øyne (du burde holde blikket på veien - ikke meg).


  • Jeg ber om englevakt rundt bilen din (det trenger du så fort som du kjører - din idiot)


  • Jeg tar toget (men jeg må nok kjøre bil for å komme meg til togstasjonen)


  • Jeg lar alltid mannen min kjøre om vi skal samme sted til samme tid (har jeg noe valg?)

Jeg har aldri kræsjet en bil og jeg har aldri kjørt av veien (det har derimot min kjære mann). Det skal jeg ha. Men til syvende og sist er det kanskje på tide at jeg gjør det. Kanskje jeg burde kjøre etter fartsgrensen og ikke etter forholdene (for det er det jeg gjør). Kanskje til og med bryte fartsgrensen? Nei. Jeg kommer nok til å fortsette å opprettholde alle fordommer mot kvinnelige bilister (i alle fall på vinterstid). Tror jeg må skaffe meg sånn skilt jeg. For jeg mener det virkelig. Unnskyld!

Skrev noen tanker rundt bilkjøring og grøftekjøring for to år siden også. Se her

torsdag, januar 22, 2009

R.I.P min kjære venn og fantastiske svigermor



Tusen takk for at du tok så godt i mot meg fra første stund. Takk for alle samtalene, all latter og tårer. Du var den beste. Jeg vil alltid elske og minnes deg.

Gleder meg til å se deg igjen en vakker dag.

Hilsen din svigerdatter og venn Victoria

fredag, januar 09, 2009

Grisen som kunne fly



Det var en gang en gris som bodde på en gård,
Den hadde mange tanker som griser ofte får.
En dag skal jeg få briller, pass og paraply,
Mens de andre står og grynter skal jeg ut å kjøre fly.

Jeg skal fly til London og så til Kristiansund
Så skal jeg fly til Århus og være der en stund,
Pappagrisen lyttet på sin uerfarne sønn
Og da han kom til ordet var det slettes ingen bønn

Da må du gå på skole i en fremmed farlig by,
En skole for piloter, der de lærer deg å fly,
Og skole koster penger, for lærdom har sin pris,
Ja for å bli pilot må du først bli sparegris.

Den lille grisen sparte på alt som dukket opp,
For penger var det nok av på gården til Herr Knopp
For Knopp var en av de som gravde penger ned
Og trodde ingen visste hva han spekulerte med

Grisen sparte flittig i mange lange år
Til han hadde penger til å kjøpe seg en gård,
Men selv om tanken fristet var han fortsatt sikker på,
Han skulle bli pilot og han ville bli det nå!

Han sa farvel til pappa som gråt en liten skvett,
Før han tuslet ut av bingen uten å bli sett,
Så begynte han på skole i en fremmed farlig by,
For å bli den første grisen som lærte seg å fly

Akk, byen den var farlig og skolen var så stor
Og alle gikk og kalte ham for julemat og svor
Ja grisen vår ble stemplet som klassens idiot
Men før sommeren var omme var grisen blitt pilot

Han fløy til Kristiansund og så til London by
Han fløy rundt hele verden, han seilte hver en sky,
Han fløy til og med til Gaza, Minsk og Amsterdam
Men livet ble forandret da han fikk et telegram

Pappas ord fortalte om den stakkars bondemann
Som hadde mistet alle pengene, sin kone og forstand
Han hadde gått til banken, fått seg lån og full kreditt,
For å redde hele gården og levebrødet sitt.

Men lykken snudde ikke for stakkars bonde Knopp,
For børsen var gått ned og renta var gått opp,
Nå drar jeg hjem sa grisen, nå drar jeg hjem i kveld,
For selv om bonden ikke vet det – så står jeg ham i gjeld.

I en stue på en gård satt en bondemann og gråt,
Ute ulte vinden en dyster gammel låt
Plutselig i døren stod en velkjent liten gris
Med en koffert full av penger, suvenirer og et glis

Moralen med historien sier jo seg selv
Det er å følge drømmer og betale ned sin gjeld
Ikke stol på banken, lytt alltid til din far,
Og når renta klatrer høyt, er venner alt vi har.

(Og griser kan fly.)

Victoria Campbell

onsdag, januar 07, 2009

Victoria is back on track!!


Først av alt: Godt nytt år!


Ja, du kan bare tro dine egne øyne, Victoria blogger igjen. Denne gangen kommer jeg sterkere tilbake enn både Britney, Myggen, Al-Qaida og renta tilsammen. Jeg lover å oppdatere ofte med varierte innlegg med sterke, svake, gamle og nye meninger, bilder og dikt. Nå som jeg har flyttet på landet og har tilgang på masse frisk luft, skog, elg og lang vei til jobb, vil jeg få nok av nye impulser å skrive om. Julen har vært en glede og det nye året bare venter på å bli oppdaget.



Nyttårsforsett?


- Ikke bli syk en eneste dag i 2009 (ikke forkjøla en gang)

- Bli en enda bedre kone (om det er mulig da)

- Se hele sesong 3 av Big Love (Love Big Love!!)

- Være mer sosial enn i 2008 (selv om jeg bor i skogen)

- Ta ridetimer (bor gangavstand fra rideskole og med gangavstand er alt mulig)

- Oppdage nye forfattere

- Oppdage nye land

- Skrive mange dikt

- Ringe svigemor oftere

- Drikke mer melk

- Bake bake bake

- Blogge mer


Livet er herlig og det er du også!





onsdag, april 16, 2008

Jeg har vært i Spania


...og jeg kan ikke vente med å dra tilbake! Sevilla må være en av verdens deiligste byer, med trange smug, hundrevis av bygninger fra det 16. århundre, koselige resturanter, vakre mennesker, hester og vogner over alt, sol og appelsintrær.

Det er den beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått! Det var nemlig min kjære mann som hadde kjøpt denne turen i hemmlighet og avslørt det på min 27-års dag.

Grunnen til at han valgte Sevilla, er fordi han vet at jeg alltid har ønsket å dra dit. Min gode venninne Renate og jeg har drømt om den byen siden vi var tenåringer. Sevilla er en av de sentrale stedene i romanen vår (nest etter London).

Nå har jeg endelig vært der - og elsker det!!



Det var april-festival i Sevilla da vi var der. Tusenvis av spanjoler reiser ditt hvert år for å delta i et av landets mest populære happenings. Damene var kledd i tradisjonelle flamencodrakter og mennene i rideklær. Tyrefekting, dansing, ridekonkurranser og mye festing er noe av ingrediensene som skaper stemning på slike festivaler.



Appelsintrærne vokste over alt.




Katedralen midt i byen var enorm



Et helt normalt syn i de trange smugene




The Campbells



Jeg fant et tre som matchet veska mi



Jeg vil også ha sånn kjole!!!!

fredag, april 04, 2008

Drømmekonserten



Barbra Streisand og Jokke i Spektrum!!! Alle billettene er utsolgt og jeg er så heldig å være en av de som har fått tak i en. Og tenk - jeg skal sitte på hedersplassen. Det var jo jeg som brakte de sammen, Barbra og Joachim, to av mine nærmeste venner.
Hvilke sanger skal de framføre, spør du. Easy listening eller rock, norsk eller engelsk, strykeorkester eller rockeband? Vel, det blir en lett blanding. De starter med "to fulle menn" og avslutter med "Woman in love". Er du heldig får du kanskje kanskje tak i en billett.
Dette er ingen aprilsnarr, det er helt virkelig - I min største fantasi. Desverre er Jokke død, og Barbra, vel...hun har sceneskrekk.

Men det er lov å drømme, er det ikke?

mandag, mars 31, 2008

Ingen aprilsnarr



1.april betyr noe helt annet for meg enn aprilsnarr. For deg som ikke var på festen i Sorgenfrigate 1.april 2005, skal jeg fortelle. Det var dagen Lee tok steget - han kysset meg. Det var ikke hvilket som helst kyss, for 4 1/2 mnd senere gav vi hverandre vårt ja foran presten, venner, familie, folk fra puben og Gud.

Her om dagen satt jeg og leste gamle poster fra Lottes blogg. Der fant jeg flere bilder fra bryllupet. Akk, det var en herlig dag. Takket være mine fantastiske venners og families innsats (kake, underholdning, taler, sang, opplesning av bibelvers, bukett, osv osv) ble det et drømmebryllup. Å gifte meg med Lee er den beste avgjørelse jeg noen gang har tatt. Jeg er glad jeg lyttet til hjertet mitt (og mamma).


onsdag, mars 26, 2008

Påske på landet

Påsken i år ble feiret i Møstavågen og Smøla. Det er første gangen vi er i Norge på denne høytiden som ektepar. Stella var selvfølgelig også med. Hun fikk sin første flytur og hvordan hun opplevde det kan leses her.


Å komme hjem til mamma og pappa er alltid veldig deilig. Maten, samtalene og hyggen er noe av det som trakk oss til Nordmøre i påsken. Første kveld ble vi servert Gyros, dagen etter var det Bacalao som stod på menyen, de andre dagene fikk vi lammelår og til slutt innbakt kyllingfilet. Jeg har mange ganger spurt Gud om hvorfor jeg ikke kunne ha arvet mammas kokkeferdigheter! Bacalaoen var det forresten min pappa som stod for, og jammen meg er han ikke god på kjøkkenet han også!



Bacalao - mmmm



Fredag kjørte vi en tur over Atlanterhavsveien. Bildene ligger fortsatt på Lees mobil, så de får jeg desverre ikke lagt ut ennå...Men de av dere som har vært der vet i alle fall hvor vakkert det er! På kvelden badet vi i stampen under stjerneklar himmel og til lyden av bølger som skylte inn mot fjæra. Bedre kan man nesten ikke få det.

Lørdag dro vi til idylliske bortistua på Smøla. To fergeturer med Tusna imellom gav oss "byfolk" en skikkelig "langt-ut-på-landet-følelse". Mamma fyrte i peisene og sørget for stemning og varme mens pappa handlet mat. Dette var dagen vi fikk telefon fra Marit om at hun hadde født en datter, så vi gikk rundt å smilte hele tiden. Stella var også storfornøyd da hun først fikk erte sauene til naboen og etterpå fikk smake på kveldens middagsrett - lammelår. Og favorittstolen hennes? Det var den med saueskinn!


Rampebikkja mi



Kveldsidyll på Bortistua


Ekte mannfolk


Søndag dro vi tilbake til Møstavågen. Vi gjorde det som skal gjøres i påsken; spilte brettspill, spiste påskemarsipan, så påskekrimen på NRK og hadde det veldig veldig koselig.
Mandagsmorgen var det tid for hjemreise. Snøen lå tungt over de fine trærne (mine) og det var litt vemodig å si farvel. Men påsken var i sluttfasen og som de sier "When you gotta go, you gotta go". Gleder meg til neste gang vi møtes!


Mor og datter


20 spørsmål er et spill alle burde ha!!!

mandag, mars 24, 2008

Jeg har atter blitt tante!!


Så ble det ei jente igjen! Med masse svart hår med litt krøller i er hun en skjønnhet allerede. De veide og målte henne; 3200 gram og 49 cm. Fødselsdagen var 22 mars i Bankok. Jeg vet ikke hvor offentlig navnet er ennå, så jeg venter litt med å skrive det.

Nå har jeg fem nieser og jeg har spurt Marit når de skal danne et jenteband. Jeg er så stolt, så stolt og føler avstanden sterkere enn vanlig. Min flinke storesøster synes at fødselen var fantastisk og forteller meg at det ikke er noe å grue seg til den dagen jeg bestemmer meg for å bli mor.

Ellers gleder jeg meg til å møte henne. Vi kommer nok til å bli gode venner.

onsdag, februar 20, 2008

Her er noen lover




Vegtrafikkloven


§ 6. Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.



Janteloven


§ 8. Du skal ikke le av oss


Grunnloven


§ 109. Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.



Ekteskapsloven


§ 38. Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.
Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.



Tuberkuloseloven


§ 3. Blir det konstatert at en pasient med tuberkulose utskiller multiresistente tuberkelbasiller, skal behandlingen foretas ved regionsykehus.



Postloven


§ 14. Postkasse for mottak av post kan settes opp på fremmed grunn når Posten Norge AS finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.



Arbeidsmiljøloven


§ 12-8. Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.



Dyrevernsloven


§ 8. Det er forbudt å sparke dyr eller å slå dyr med staur, med reip eller reim som det er knute eller noe lignende på, eller å slå med noe annet som kan gjøre dyret like vondt.


Kardemommeloven
§ 1. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre hva man vil
'
Straffeprosessloven
§ 157 skal lyde:Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.

fredag, februar 15, 2008

Slik drømmer jeg


Jeg husker alltid drømmene mine når jeg våkner.
Som regel forsvinner de i takt med de nye inntrykk dagen gir meg. Men det hender også at en drøm aldri forsvinner fra minnet. I perioder kan det dukke opp gamle drømmer i hukommelsen. Ikke bare bildene og hendelsene, men også følelsen jeg fikk da jeg drømte den. Det kan være flere år gamle drømmer. Det er da man begynner å tro at det har en viktig betydning. Jeg har lest drømmetydningsbøker hvor man kan slå opp diverse objekter man har drømt om for å vite hvilken skjult mening det har - men den læren har jeg forkastet for lenge siden. Hvordan kan noen beskrive hvilket forhold min hjerne har til f.eks havet eller en tresort? Nei, slike registre er bare tull, tror jeg. Men jeg tror det er mulig å komme nærmere seg selv ved å prøve å forstå drømmene. Jeg tror det er viktig å fokusere på følelsen i drømmen.


Noe jeg ofte gjør og har gjort siden jeg var liten, er å avsløre at jeg drømmer. Det er ganske lett. Hvis jeg i drømme er i tvil om det virkelig er en drøm eller ikke, hender det jeg tar en virkelighetssjekk. Da ser jeg rundt meg og legger merke til mangelen på detaljer, eller merker at jeg "hopper" i tid og sted. Da er det "piece of cake" å avsløre at jeg ikke er i våken tilstand. Andre ganger forstår jeg det med en gang - for om jeg lurer på om det er en drøm eller ikke, da er det selvfølgelig en drøm. For hvor ofte er man våken og f.eks på jobb og lurer på om man drømmer? Det har aldri hendt meg i alle fall.
Værre er det når man i våken tilstand husker en hendelse fra fortiden (eller kanskje gårsdagen) og ikke vet om det virkelig har skjedd. Det er ekkelt.


Jeg har meget sjeldent mareritt. De verste marerittene mine går ut på at jeg f.eks krangler med en venn o.l. Da har jeg utviklet en effektiv metode for å vekke meg selv, og den lærte jeg meg selv før jeg begynnte på skolen: Jeg begynner å slå meg selv og riste og hoppe til jeg våkner. Heldigvis våkner jeg alltid like uskadd.


En annen ting jeg ofte gjør når jeg har avslørt at det er en drøm, er at jeg tenker: "Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil!!" Som oftes ender det opp med at jeg klatrer opp på en fjelltopp eller et tak og kaster meg utenfor - for å fly eller falle. Det er alltid en herlig følelse og jeg vet at det verste som kan skje er at jeg våkner. Anbefales på det varmeste.


Det er mye man kan bruke drømmene til. Det er gøy å ha et liv når man sover. Jeg oppfordrer alle til å ta kontroll over drømmene sine. Bestem deg for hva du vil drømme om, hva du skal gjøre i drømmen og vekk deg selv om du ikke orker å drømme mer. Det er noe man kan øve seg opp til om man tenker på det rett før man sovner og om man vil det nok. Bare husk at det ikke alltid er like gøy for andre å høre lange beretninger om hva du har drømt om, uansett hvor levende det er for deg.


So long, dream on...

torsdag, februar 14, 2008

Å elske er å leve


Det er helt umulig. Jeg har ikke sjans. Det er ikke vits. Man kan ikke fornekte seg selv.

Det jeg prøver å få fram er at jeg ikke kan skrive om Valentine's day og kjærlighet og ekteskap uten å bli kvalmende romantisk og full av klissete og kanskje - for noen - kvalmende ord. Jeg er full av kjærlighet, jeg kan ikke holde det tilbake. Lenge leve denne dagen og alle de andre dagene i året!


Her er et lite kjærlighetsdikt



I’ll never let go of your hand.

I’ll never let go of your hand,
Nor the seas in your eyes,
My treasure was found in your land,
Your secrets have made me wise.
Speak to me of love, my man,
Keep me closely to you side,
I’ll never let go of your hand,
I couldn’t do it if I tried.


-Victoria

mandag, februar 04, 2008

Februar


Du ligger her døende og mager,
Men du fornekter deg ikke, bedrager!
Selv om du snart skal gi din plass fra deg,
Bruker du din siste makt til å forbanne meg!

Din skjødesløshet er en evig gåte.
De andre elleve er elsket på sin egen måte:

Mars er svar på gråt og bønner,
En evig heltinne med døtre og sønner,
Og selv om hun går med tunge skritt,
Gir hun alltid håpet en ny appetitt.

April er en engel fra paradis,
Hun er vakker, mild og saktens presis,
Hennes regn er parfyme og medisin,
På forelskende flammer er hun parafin!

Mai er pyntet og klar til fest,
Å vise seg frem er hva hun klarer best,
Hun får ikke alles hjerter til å brenne,
Men ingen snakker så fint som om henne!

Juni er alltid forelsket selv,
Hennes kall er å gjøre andre vel,
Hun danser rundt som en fristerinne,
Og sørger for at ingen vil sitte inne.

Juli er en dronning og en trofast kone,
Som aldri forlater sin hyllest og trone,
Hun er maktsyk, seig og til mye besvær,
Men mest av alt er hun varm og folkekjær

August er kjent som en gavmild kvinne
En erfaren og raus elskerinne
Lar alle få nyte det siste av varmen,
Før kulden kommer og river i armen

September er den ofrende pike,
Som åpner døren til et dekorativt rike,
Hun lister seg rundt og gir i det stille,
Og håper du får det slik du ville.

Oktober er en stor urokråke,
Som tror det eneste hun kan er å bråke,
Hun har aldri virkelig likt seg selv,
Men har mange venner likevel.

November er mørk og reservert,
Og gjemmer gjerne din hemmelighet,
Hun har en gammel kvinnes skjelett
Og går konstant med tanker om retrett

Desember er hellig på alle nivå,
Hun kan kunsten å hjertet nå,
Nest etter det hvite brudeslør,
Er hun kjent for sitt smittende humør.

Januar har karisma og vitalitet,
Hun gir deg drømmer og selvsikkerhet,
Alle kjenner hennes iskalde dager,
Men hvem kan motstå noen så fager?

Ja, disse elleve fortjener sin plass,
De råder verdig over tidens palass,
Men februar er en forherdet sadist,
Som vil prøve å drepe oss alle til sist.

Februar:

”Jeg har aldri hatt en ordentlig venn,
som har sett hvem jeg er og elsket igjen,
du sier det er jeg som er den onde her,
men ta en titt på deg selv, hvem er det du er,
aldri har jeg forbannet et liv på denne jord,
men om meg er det sagt mange sårende ord,
og før du kaller meg en morder av vennskapsbånd,
så slipp den øks som er i din egen hånd,
med den har du selv blitt den største bedrager,
du sikter på den spedeste, den med minst dager.
Om jeg kunne, da skulle jeg gi deg alt,
Ikke gjøre det isete, ikke fullt så kaldt,
Men alt blir så vanskelig uten en venn,
Så om du bare kunne legge din stridsdøks igjen,
Og komme med meg, bare gi meg en sjanse,
Jeg kommer aldri til å sprudle, aldri vil jeg danse,
Men det er en ting i verden ingen kan som meg,
Det er å føle din smerte med deg.”

Victoria
24. feb. 2003

torsdag, desember 27, 2007

Julestemning

Jeg tenkte egentlig å ikke oppdatere før på nyåret. Da skal bloggen min nemlig opp og gå som i gamle dager! Men jeg har tatt noen bilder i jula som jeg har lyst til å dele. Om så bare for å spre litt julestemning. Som den husmoren jeg er, var jeg godt forberedt til denne jula, som Lee og jeg (for første gang) var vert og vertinne i høytiden. Før familien ankom, var det bakt småkaker, bygd pepperkakehus - gulv, vegger og tak var vasket og juletreet var pyntet.



Kakebaking


Søt julemus på treet


Julestemning


Mitt lille pepperkakehus


Marsipanen ble kreativt formet til figurer på lillejulaften
Storebror ble glad for gaven!!


En meget stolt "bestefar" (han hadde kjøpt den rosa jakken, altså!)


En spasertur er nødvendig i juletider






torsdag, november 15, 2007

Nå kommer oppdateringen snart!


....og da skal denne bloggen være mye livligere enn den har vært de siste månedene. Lover....


mandag, september 24, 2007

En vellykket helg i Vallegata



I helgen var mamma og pappa på besøk. Det var veldig hyggelig. Vi hadde mange gode samtaler og hyggelige stunder.

Fredagskveld stakk vi en tur på Belfry. Renate kom også, og da ble det ekstra hyggelig:)

Renate, mamma og meg.


Lørdag var det Pinsebevegelsens 100års jubileum som var den store happeningen. Minns du sangen og et møte måtte vi bare få med oss. Hallelujastemningen stod i taket, og møtet nådde klimaks da Carola sang bl.a. "To God be the Glory."

Tre Carolafans gjennom minst 15 år.



Kronprins Håkon var også på pinsemøte.



Søndag dro mamma og pappa hjem. Lee dro på jobb og Victoria bestemte seg for å prøve seg på kjøkkenet igjen. Her har du beviset. Se bildet nedenfor og tell antall gryter på platene! Jeg imponerte meg selv, og da min sultne mann kom hjem, trodde han nesten han hadde gått inn feil dør.


Biffen var mør og god, brokkolien og aspargesen var perfekte, potetene ble ikke overkokte (eller underkokte...) og ferdigsausen sviktet meg ikke (takk til Toro). Jeg pyntet med rosenblader på spisebordet, tente masse stearinlys og åpnet en flaske Champagne. Så skålte vi for kjærligheten og den gode maten. Sånn skal det være!


mandag, september 03, 2007

Der maset begynner, tar hyggen slutt


Nå begynner jeg å bli ganske sliten av lengselen folk har etter å fortelle meg hvor søt hund jeg har. Det er helt i orden at enkelte har en viss trang til dele sin beundring med meg - det er faktisk veldig hyggelig til tider. Men det har desverre ikke alltid den samme effekt. For eksempel når jeg flyr nedover Ullevålsveien, med Stella gallopperende foran meg, i et helhjertet forsøk i å komme meg tidsnok på jobb. Da er det nesten umulig å holde tilbake en lettere irritasjon av å måtte svare på flere spørsmål enn du må i innsjekkingen på Heathrow.

"Hvilken rase er det? Hvilket kjønn er det? Hva heter hun? Hvor gammel er hun? Biter hun? Kan jeg klappe den? Hvor stor blir hun?", blir det spurt om. Svarene er følgene. "Dvergpinscher, tispe, Stella, fire måneder, ja, ja, litt større. Bla bla bla", jeg kunne sikkert stått og konversert om hunden min hele dagen, men jeg har hundre andre mennesker som lurer på det samme, så jeg må nesten bare fortsette min daglige informasjonsrunde."

Selvfølgelig er det kjempekoselige at fremmede tar kontakt for å si noe hyggelig. Jeg er faktisk en stor fan av akkurat det. Men vær så vennlig å ta et hint når jeg prøver å avslutte samtalen samtidig som, jeg så høflig jeg bare kan, begynner å bevege meg videre. Det er forskjell på en hyggelig liten prat og tomt mas. Det sier seg selv at der maset begynner, tar ofte hyggen slutt.