Der maset begynner, tar hyggen slutt
Nå begynner jeg å bli ganske sliten av lengselen folk har etter å fortelle meg hvor søt hund jeg har. Det er helt i orden at enkelte har en viss trang til dele sin beundring med meg - det er faktisk veldig hyggelig til tider. Men det har desverre ikke alltid den samme effekt. For eksempel når jeg flyr nedover Ullevålsveien, med Stella gallopperende foran meg, i et helhjertet forsøk i å komme meg tidsnok på jobb. Da er det nesten umulig å holde tilbake en lettere irritasjon av å måtte svare på flere spørsmål enn du må i innsjekkingen på Heathrow.
"Hvilken rase er det? Hvilket kjønn er det? Hva heter hun? Hvor gammel er hun? Biter hun? Kan jeg klappe den? Hvor stor blir hun?", blir det spurt om. Svarene er følgene. "Dvergpinscher, tispe, Stella, fire måneder, ja, ja, litt større. Bla bla bla", jeg kunne sikkert stått og konversert om hunden min hele dagen, men jeg har hundre andre mennesker som lurer på det samme, så jeg må nesten bare fortsette min daglige informasjonsrunde."
Selvfølgelig er det kjempekoselige at fremmede tar kontakt for å si noe hyggelig. Jeg er faktisk en stor fan av akkurat det. Men vær så vennlig å ta et hint når jeg prøver å avslutte samtalen samtidig som, jeg så høflig jeg bare kan, begynner å bevege meg videre. Det er forskjell på en hyggelig liten prat og tomt mas. Det sier seg selv at der maset begynner, tar ofte hyggen slutt.
Selvfølgelig er det kjempekoselige at fremmede tar kontakt for å si noe hyggelig. Jeg er faktisk en stor fan av akkurat det. Men vær så vennlig å ta et hint når jeg prøver å avslutte samtalen samtidig som, jeg så høflig jeg bare kan, begynner å bevege meg videre. Det er forskjell på en hyggelig liten prat og tomt mas. Det sier seg selv at der maset begynner, tar ofte hyggen slutt.
Innlegg
6 kommentarer:
Kjære deg Vic. du må da forstå at du ikke kan eie en slik søt hund uten at alle vil snakke med deg. Du kan jo bytte den ut med en ulv, så skal du se hvor mange venner du får. God fornøyelse.
Sånn kan det gå! Litt tidlig å klage over all den "uønskede" oppmerksomheten? -og litt kjipt for deg at den ikke blir så veldig mye større; du må nok pent holde ut med denslags i ganske mange år fremover.. ;)
Vær litt tidligere ute til jobb, og nyt oppmerksomheten fra de vennlige menneskene i stedet:)
Mamma: Det var ganske annerledes med Ronja...Hun skremte bort alle jeg møtte på min vei. Jeg er veldig stolt av Stella. Men jeg kunne gjerne hatt en ulv også. I tillegg. De kunne blitt bestevenner.
Lotte: Jeg beregner allerede 25 min ekstra om morgenen. Kanskje jeg bare må venne meg til at det er Stella som får all oppmerksomheten nå;)
Sikker på at du ikke har tvilling i deg?? ;)
Hei=)
Velkommen i klubben! Jeg oppdaget også dette her umiddelbart etter vi fikk Tina! Men jeg synes det har blitt bedre-eller så er det jeg som har blitt flinkere til å sno meg vekk når jeg har det travelt. Det er bare å smile stort å si tusen takk når de sier hvor søt hund du har, og bare haste videre før alle spørsmålene kommer haglende=)
Noen ganger passer det, andre ganger ikke, sånn er det ganske enkelt.
stor klem fra Camilla og Tina!=)
Hei Camilla. Endelig noen som forstår!! Skal prøve trikset ditt. Blir nok bedre på å reagere raskt etterhvert:)
Legg inn en kommentar