Grisen som kunne fly

Det var en gang en gris som bodde på en gård,
Den hadde mange tanker som griser ofte får.
En dag skal jeg få briller, pass og paraply,
Mens de andre står og grynter skal jeg ut å kjøre fly.

Jeg skal fly til London og så til Kristiansund
Så skal jeg fly til Århus og være der en stund,
Pappagrisen lyttet på sin uerfarne sønn
Og da han kom til ordet var det slettes ingen bønn

Da må du gå på skole i en fremmed farlig by,
En skole for piloter, der de lærer deg å fly,
Og skole koster penger, for lærdom har sin pris,
Ja for å bli pilot må du først bli sparegris.

Den lille grisen sparte på alt som dukket opp,
For penger var det nok av på gården til Herr Knopp
For Knopp var en av de som gravde penger ned
Og trodde ingen visste hva han spekulerte med

Grisen sparte flittig i mange lange år
Til han hadde penger til å kjøpe seg en gård,
Men selv om tanken fristet var han fortsatt sikker på,
Han skulle bli pilot og han ville bli det nå!

Han sa farvel til pappa som gråt en liten skvett,
Før han tuslet ut av bingen uten å bli sett,
Så begynte han på skole i en fremmed farlig by,
For å bli den første grisen som lærte seg å fly

Akk, byen den var farlig og skolen var så stor
Og alle gikk og kalte ham for julemat og svor
Ja grisen vår ble stemplet som klassens idiot
Men før sommeren var omme var grisen blitt pilot

Han fløy til Kristiansund og så til London by
Han fløy rundt hele verden, han seilte hver en sky,
Han fløy til og med til Gaza, Minsk og Amsterdam
Men livet ble forandret da han fikk et telegram

Pappas ord fortalte om den stakkars bondemann
Som hadde mistet alle pengene, sin kone og forstand
Han hadde gått til banken, fått seg lån og full kreditt,
For å redde hele gården og levebrødet sitt.

Men lykken snudde ikke for stakkars bonde Knopp,
For børsen var gått ned og renta var gått opp,
Nå drar jeg hjem sa grisen, nå drar jeg hjem i kveld,
For selv om bonden ikke vet det – så står jeg ham i gjeld.

I en stue på en gård satt en bondemann og gråt,
Ute ulte vinden en dyster gammel låt
Plutselig i døren stod en velkjent liten gris
Med en koffert full av penger, suvenirer og et glis

Moralen med historien sier jo seg selv
Det er å følge drømmer og betale ned sin gjeld
Ikke stol på banken, lytt alltid til din far,
Og når renta klatrer høyt, er venner alt vi har.

(Og griser kan fly.)

Victoria Campbell