tirsdag, februar 13, 2007

Kjøkkenløs

Nå er jeg lei av å ikke ha golv. Av å ta på meg sko for å gå fra stua og til do. Jeg er lei av avfuktingsmaskinen som står og durer 24/7. Jeg er lei av å leve uten kjøkken. Men det går bra. Jeg dør ikke . Man kommer langt på luft og kjærlighet. Dessuten ble vi helt ferdig med flyttinga i går kveld. Og DET er en lettelse. Det tror jeg Lee og Hallgeir (vår gode hjelper) kan skrive under på. I dag får vi kjøkken fra Ikea levert på døren, og flatpakkene vil bli parkert på stua inntil videre. Men av erfaring vet jeg at tiden går fort og snart kan jeg stå på kjøkkenet og bake brød, mens fuglene kvitrer utenfor vinduet. Snøen vil smelte og hagen vil være klar for vårstell.



Jeg gleder meg.





Håper tiden går fort.




I alle fall til leiligheten er klar.





Så kan tiden gå sakte igjen.




Til jeg sier ifra.

2 kommentarer:

Anonym sa...

jeg kan godt forstå at du gleder deg til nytt kjøkken og gulv.
Imens du venter kan du sette deg ned og skrive dikt. Det er så lenge siden det var noe nytt på den fronten.

Jeg kan hjelpe deg litt. Her kommer det et dikt du skrev da du var 9 år:

Det suser og bruser i Bjørkebekk,
himlen er blå, jeg har helt rett.
Jeg lukter tang fra havet, fuglene synger fra lagret.

Jeg liker naturens farve, grønn som en larve,Syng med meg og dans med meg.Jeg blir aldri lei når jeg danser i naturen med deg.

Nå er det kveld og nå er det ro, Ja, vi har det godt vi to.
Se der er den fine solnedgang, som vi hørte om i en sang med klang.

Nå er det natt og jeg ser en katt,som lukter etter mus.
Her sitter vi, veldig fredelig og hører nattens sus. Himmelen har fått stjerner på og er ikke mere blå.

Victoria sa...

He, he, så gøy å lese! Jeg husker hvordan jeg ble inspirert av naturen til å skrive. Alltid like romantisk, med stjerner og sus. Jeg driver å skriver et på et dikt, får se om jeg klarer å skrive ferdig snart...