Min mobilhistorie

Jeg har blitt telefon-enke....Igjen. Mobilen min har gått bort. Den våknet en morgen og ville ikke gi meg flere ring. Den er død. Nå har jeg ikke valg. Jeg må skaffe en ny. Men før jeg gjør det, vil jeg lage et minne over mine eks-telefoner.
Min første mobil fikk jeg av pappa den 24 desember 1997. Den var min første og jeg vil aldri glemme den. Gammel kjærlighet ruster aldri, men det gjorde nesten mobilen etterhvert, eller bobilen som jeg begynnte å kalle den etterhvert som de andre nye mobilene som poppet opp rundt den ble bare mindre og mindre. De hadde ikke engang en synlig antenne, og de hadde klokke. Det gikk t.o.m å lagre mer enn 5 meldinger, og de hadde mer enn fire ringelyder. Men slike verdslige gleder ville aldri ha fått meg til å forlate min Nokia 1610. Det var den som gikk i fra meg før millieniumsskiftet. Den orket ikke mer. Den hadde gjort sitt. Jeg skjønte at en epoke var over, så jeg sørget og en stund vurderte jeg å grave den ned. Men tross dens gamle alder, var den ikke nedbrytbar, og jeg skjønte at det var en dårlig ide. Jeg kastet den aldri. Ikke min kjære Nokia 1610.

Her er et galleri. Mine mobiler. Fra den første til den siste.