Pinebenken

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele mine kunnskaper om tortur i Elizabeth I sitt Engelske kongerike på 1500-tallet.

Det finnes ikke mere dokumentert tortur i den engelske historie før og etter Dronning Elizabeths regjeringstid (1558-1603). Ikke en gang hennes far Henry VIII, var like ivrig etter å pirke på menneskers nervetråder. Men til Elizabeths forsvar, gjorde hun ikke dette for moro skyld. Hun anså det som høyst nødvendig å bruke tortur for å åpne munnen på folk eller for å straffe dem. I hennes øyne var den størst synden forræderi og hun hadde god grunn til å være paranoid. Tronen var populær og hennes protestantiske overbevisning var det ikke alle som likte. Landsforrædere ble straffet med dødsstraff og i dag kan man fortsatt få døden til følge om man forræder eller truer Storbritannia.
Men tilbake til Elizabeth. For det første, gjorde hun alt hun kunne for å unngå å skrive under på dødsdommer. Hennes egen kusine Mary Queen Of Scots var flere ganger iblandet ulike komplott for å stjele Elizabeths trone. Alikevel var det med et tungt hjerte hun skrev under på dødsdommen. Historien forteller hvor dypt hun angret på akkurat det. Elizabeth hadde selv ventet på døden i fenglset "Tower of London" før hun endelig arvet tronen etter sin eldre søster i 1558. Så Dronning Elizabeth var en nådefull monark. Ingen elsket landet og folket høyere enn henne. Alikevel var tortur hyppig tatt i bruk.Levde du på den tiden, kunne du ende opp med tortur hvis du ble tatt for å være sladdrekjærring, utro, offentlig full, tyv, voldtektsmann eller morder. Altså etisk ulydighet ble straffet på lik linje med direkte lovbrudd.

Nå skal vi se nærmere på torturredskapene/metodene.
Man trenger ikke studere saken lenge før man ser en tydelig sammenheng mellom forbrytelsen og straffen.

En kokk som hadde forgiftet en eller flere av sine gjester ble ofte kokt til døde i olje eller vann.

Var du på den tiden en sladresyk kvinne, måtte du vokte din tunge for å unngå Brudetøylen. Det var en jernmaske som ble plassert på kvinnens hode. På masken var det festet et skarpt munnstykke med spiker på. Den ble ført inn i munnen og om hun da prøvde å si noe, ville hun oppleve sterke smerter.

Ble du tatt for tyveri, var avhogging av armer, eller avsaging av fingrer også vanlig. Sagingen ble ofte gjort sakte, med en sløv sag.

Klar for fler? Her kommer det en morsom: Fylliktønnen. En gang i blant, om man trengte litt underholdning i gatene, kunne man finne på å straffe en eller annen fyllik som hadde gjort litt for mye ut av seg selv og drikken sin. Han ble først avkledd, for så å på ikledd en tønne med hull til hode og armer. Han måtte vandre gjennom gatene, slik at folk kunne le og gjøre narr av ham.

Dykkestolen ble brukt på utroe kvinner. Det var et stort, avansert stativ som virket sammen med et vannbasseng. Kvinnen ble festet på en stol som ble heist opp og ned av bassenget. Hun ble holdt lenge under det iskalde vannet, for så å bli dratt opp igjen. Dette ble gjenntatt flere ganger, ofte til kvinnen druknet.

Som du forstår hadde de litt av en fantasi når det kom til det å pine og drepe mennesker. Tortur endte ofte med døden, enten det var intensjonen eller ikke. Men noen ganger var det døden som var det endelige målet. Kunsten var at veien til døden skulle være så lang og smertefull som bare mulig. Psykisk og fysisk. Her er et godt eksempel:

Buret var en flott underholdning for Elizabethtidens engelskmenn. Den ble brukt på de som hadde begått grove handlinger som voldtekt, drap og store ran. Personen ble presset inn i et bur. Buret ble så hengt opp på en offentlig plass slik at alle kunne iaktta forbryterens sakte død. Dag for dag ble han svakere og sykere og like før han døde, ble han tatt ned og partert til han døde av smerter.


Henging var veldig vanlig. Men det var også flere framgangsmåter her. En av de var å henge den kriminelle til han nesten var død, for så å kutte ham ned og dra ham etter håret (med ansiktet ned) bortover gaten. Det siste de gjorde før de ble ferdig med ham, var å kutte ham opp i fire deler. Disse delene ble ikke ryddet bort, men plassert der folk kunne se dem. Passe bra skremselspropaganda, syns du ikke?

Dette var for å minne folk på hva som kunne skje om de havnet på feil side av loven. Avkappede hoder av kjente og noble forbrytere var ofte plassert på spisser langs London Bridge. I 1598 var det en tysk turist (ti-hi) som telte tilsammen tretti hoder på brua(Ein swein drein fier funf...)

Til slutt vil jeg nevne den mest ærefulle måten å dø på. Halshugging. Denne henrettelsmetoden var ofte spart til mennesker med høyere rank. Dette samlet også mest publikum. Fort gjort var det også. Den dødsdømte satte seg på knær med hodet plassert på en stubbe eller sten, slik at bøddelen kunne kappe av hodet med en øks. Det var kjent at mennesket var bevisst opp til åtte sekund etter hodet var skilt fra kroppen, så det var vanlig at bøddelen løftet det løse hode i været foran publikum. Å skue utover en jublende folkemengde på denne måten, var den siste ydmykelsen for offeret. Det var slik Mary Queen Of Scots ble henrettet etter nitten år i fengsel. Da var det samlet 500 menn, kvinner og barn. Som sagt, gjorde Dronning Elizabeth dette med et meget tungt hjerte. Det var her (Tower Of London) hennes mor Anne Boleyn hadde blitt henrettet 51 år tidligere i 1536.

Vel, jeg kunne sikkert fortsatt i evigheter, men da hadde jeg sikkert blitt gal tenker jeg.


Til slutt vil jeg tilføye at tortur er noe jeg ikke synes er særlig kult. Det foregår fortsatt masse tortur av mennesker rundt omkring i verden. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å oppfordre å støtte Amnesty Internationals kamp mot dette.



Slik registrerer du deg inn som SMS-aksjonist:Send: AMNESTY til 1960 (Det koster kr. 3,- pr. melding, totalt 6 kroner pr. aksjon)

Her kan du lese mer om dette:

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/tortur