Festbremsen Robinson

Noen som så kampen i går? England - Kroatia 0-2. Før kampen startet var stemningen uklanderlig - slik det alltid er når puben er fullpakket av brisne engelskmenn i røde eller hvite landslagsdrakter. EM-kvalifisering er ikke VM, men viktig er det. Dette handler om ære. Blod svette og tårer. Jeg snakker ikke bare om spillerne, dette gjelder supporterne akkurat like mye!

La oss spole tilbake til VM. Kampene vistes på storskjerm i kjelleren, folk stod så tette som på en Robbie Williamskonsert. Om du ikke stod lent over selve baren, men to meter unna med 200 mennesker i mellom deg og bartenderen, måtte du sende pengene til han ved siden av deg som sendte det videre til nestemann osv osv til pengene og bestillingen var fremme hos bartenderen. Ølen ville da bli tappet og sendt tilbake fra den ene til den andre. Det ble brukt plastikkbeger for å ungå glassknusing i slåsskamper. Hver gang England skårte kastet alle det de hadde i glassene sine, opp i luften slik at alle skulle dusje i hverandres øl. Gøy akkurat der og da, men ikke neste dag når du sitter på kontoret med øl i håret og floker så store som begravelsen til Prinsesse Diana. Det var VM. Kjempestemning.

Uansett. Tilbake til nåtiden. England - Kroatia 0-2. England skårte ikke, de slapp inn to baller. Paul Robinson, eller misses Robinson som engelske aviser kaller ham i dag, sørget for å gjøre den største tabben i engelsk fotballhistorie. Det som skjedde var at lagkameraten, Gary Neville, sendte et fint tilbakespill til keeperen Robinson. Men da han skulle klarere, spratt ballen på en liten tue, og trillet stille inn i det tomme målet. Hvordan tror du stemningen ble da? Vel, la meg si det slik. Jeg har ikke så mye som en dråpe øl i håret i dag.