Dunk dunk dunk - SPY

I går var jeg og trente på S.A.T.S. Det er greit å starte en god stund føt bikinisesongen. Og Denne gangen er jeg virkelig tidlig ute! Da jeg gikk på videregående var jeg allergisk mot treningsapparat og gymnastikk. Jeg skjønte ikke helt hva som var vitsen med blod, svette og tårer når det kom til det å bevege seg raskt eller løfte tungt. Mitt prinsipp var at jeg kun sprang da jeg ble jaget (det stemmer egentlig nå også...) og det eneste jeg løftet på var tunge vesker med masse sminke, kamerabagen eller Maja Celin. Men nå oppsøker jeg altså disse ekle treningsapparatene (nesten) helt frivillig og betaler for det i tillegg. Faktisk så er det ikke så fryktelig ille. De har t.o.m tv-skjermer der, så jeg går ikke glipp av Hotel Cæsar selv om jeg er på S.A.T.S i løpet av kvelden. Så i utgangspunktet har jeg ikke noe å klage over. Men det er en avgjørende sak som gjør at jeg nesten snur i døra når jeg entrer treningsentusiastenes paradis. Musikken. Jeg mener "musikken". Jeg mener DUNK-DUNK-I-HAVE-NOTHING-TO-SING-ABOUT-"musikken" . Slik "musikk" får tarmene mine til å knyte seg i en dobbeltknute. Blodet stivner og sjelen min skriker etter næring (f.eks etter Barbra Streisand) og jeg får lyst til å spy. Her er teksten til en Techno-sang jeg fant på nettet:

It was great, you know what I mean
I opened my eyes and it was a dream
It's dream, what I'm talking about
From left to the right and that's all without
Without pain, no gain another hit no brain
And by the way the shame it wouldn't be the same
I play no games, I don't tell no lies
I'm in a deep deep jungle, I can see it in your eyes

Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the deep deep jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the deep deep jungle.
-DJ BoBo

Skjønner du hva jeg mener eller??? S-P-Y!!

Så please, S.A.T.S, det eneste denne musikken gir meg inspirasjon til... er å løpe veldig veldig fort......HJEM!