Fredagsbildet

Her er vi, Pappa, Ole Christian og meg. Marit var sikkert ikke langt unna, og det var nok mamma som tok bilde. Aner ikke hvor gammel jeg kunne ha vært her, men det vet nok mamma. Dette bildet er tatt i en av mine favorittbyer, "Den Gamle By" i Århus.

Dugnad

I går etter jobb var det ingen tid for lek og sang. Da var det bare å finne fram den styggeste buksa og den gamleste genseren og løpe ut i bakgåren for å delta i DUGNAD. Jeg var faktisk dugnad-jomfru fram til i går, jeg. Det var ikke så fælt som jeg trodde. Ganske gøy å se hvilke mennesker som befinner seg bak alle gardinene. Men det beste er jo selvfølgelig den vanvittig gode samvittigheten som popper opp etter å ha deltatt borettslagets samarbeid. Arbeidet ble belønnet med pølse og pils for de som ønsket det.

Akkurat nå dreier det seg om Henry VIII

...er det bare meg, eller er det slik for andre også. Henry VIII er en person jeg har lest veldig mye om i det siste. Den mannsjåvinistiske blæren som var meget populær blandt pikene på hoffet. Den selvopptatte kongen som elsket å bli elsket men som elsket landet sitt høyere enn seg selv. Ingen spilte tennis så mye som Kongen av England, når han ikke skrev bøker eller musikk da. God var han også. Det sies at "Greensleeves" var skrevet av ham. Han anså seg selv som en meget god skuespiller, og overrasket ofte sin første kone, Cathrine of Aragon med utkledninger. Han spilte forskjellige rollefigurer før han avslørte sin egentlige identitet foran et alltid like overassket hoff (de var også gode skuespillere!). Han jaktet like mye på kvinner som på hjort, og de fleste var et enkelt bytte. I den tiden hadde kongens elskerinne litt av en status og Hans Majestets takknemlighet dryppet ofte på hennes foreldre og t.o.m ektemann. Dronningens oppgave var å holde masken, smile pent og prøve så hardt hun kunne å føde en sønn. Men Kong Henry VIII var ikke bare en selvopptatt rundbrenner. Han var også en kriger, stadig opptatt av å danne nye allianser, stadig ut etter frankriket. Han giftet t.o.m bort sin vakre lillesøster Prinsesse Mary, til en døende fransk konge. Han ble lurt av Spania, men reiste seg igjen. Kong Henry VIII var ikke opptatt av krigen for krigens skyld. Selvsagt hadde han ikke noe i mot æren og berømmelsen en krig kunne føre med seg, men Kongen av England var virkelig ute etter frankriket. Han lykkes i å erobre deler av fiendens land, men han døde i 1547 uten total seier. Han etterlot seg et langt liv. I sin regjeringsperiode hadde han brutt med den katolske kirke, giftet seg 6 ganger, etterlatt seg to døtre (Prinsse Mary og Prinsesse Elizabeth) og etterlatt tronen til sin 10 år gamle sønn, Prins Edward VI. Han døde som 16-åring, og gav tronen videre til sin eldste søster, katolikken Prinsesse Mary I. Hun regjerte i noen år før hun døde av magekreft. Det var da Elizabeth I kom til makten. Men begynner jeg å skrive om det nå, blir jeg aldri ferdig! Det var jo pappaen hennes jeg skulle skryte litt av nå. Dronning Elizabeth var en enda bedre monark enn sin far, og....

Ok....om noen fortsatt er med....jeg skal ikke gjenfortelle hele den engelske historien på bloggen min. Nok nå. Det er bare så utrolig godt å dele litt Henry VIII og Co med andre! I morgen kan jeg skrive om noe annet. Hotel Cæsar eller noe...

Uvelkomne gjester

Her en dag fikk vi gjester på besøk uten å ha bedt dem. De oppholdte seg for det meste på badet, og nektet å forsvinne. Først prøvde jeg å overmanne dem selv, men jeg forsto at jeg måtte ha forsterkninger. Lee stilte opp med vaniljelukt-spray som han dusjet inntrengerne med. Det ble de ikke spesielt glade for. En etter en ble de kvalt av sin dødelige nye kroppslukt og fikk ikke akkurat en ærefull begravelse der de ble tørket opp med dopapir og skylt i do. Sånn kan det gå. Men vi måtte sette en standard; hvordan ubudne gjester skal taes hånd om i framtiden.

Bladlus fra potteplanter æ'kke no hyggelig. Særlig ikke når de kryper rundt på vegger og tak på badet ditt. Må inrømme at jeg utsatte dusjen til sent på kveld. Jeg ferska t.o.m en på tannbørsten min...heldigvis før jeg begynte tannpussen. De krypa er no' herk!!

Hemmeligheten

Jeg vet en hemmelighet som bare er min,

den er flunkende ny, så enkel og fin

skynd deg og kom hit med ditt øre,

så skal jeg fortelle, så skal du få høre.

For jeg vet no' som du ikke vet,

noe jeg ikke kan skjule i evighet.

Du må love å ikke le av meg,

for hemmeligheten handler om deg,

Men lov meg ærlig før jeg sier det fort,

at du aldri i verden forteller den bort.

Jeg ser at du nikker og det er bra,

for hemmeligheten er at du gjør meg så glad!

-Victoria C

Fredag

Her er Fredagsbildet! Onkel Lee med lille Jake i armene. Og ja, de er søte. Og nei, vi skal ikke ha barn ennå.

Dunk dunk dunk - SPY

I går var jeg og trente på S.A.T.S. Det er greit å starte en god stund føt bikinisesongen. Og Denne gangen er jeg virkelig tidlig ute! Da jeg gikk på videregående var jeg allergisk mot treningsapparat og gymnastikk. Jeg skjønte ikke helt hva som var vitsen med blod, svette og tårer når det kom til det å bevege seg raskt eller løfte tungt. Mitt prinsipp var at jeg kun sprang da jeg ble jaget (det stemmer egentlig nå også...) og det eneste jeg løftet på var tunge vesker med masse sminke, kamerabagen eller Maja Celin. Men nå oppsøker jeg altså disse ekle treningsapparatene (nesten) helt frivillig og betaler for det i tillegg. Faktisk så er det ikke så fryktelig ille. De har t.o.m tv-skjermer der, så jeg går ikke glipp av Hotel Cæsar selv om jeg er på S.A.T.S i løpet av kvelden. Så i utgangspunktet har jeg ikke noe å klage over. Men det er en avgjørende sak som gjør at jeg nesten snur i døra når jeg entrer treningsentusiastenes paradis. Musikken. Jeg mener "musikken". Jeg mener DUNK-DUNK-I-HAVE-NOTHING-TO-SING-ABOUT-"musikken" . Slik "musikk" får tarmene mine til å knyte seg i en dobbeltknute. Blodet stivner og sjelen min skriker etter næring (f.eks etter Barbra Streisand) og jeg får lyst til å spy. Her er teksten til en Techno-sang jeg fant på nettet:

It was great, you know what I mean
I opened my eyes and it was a dream
It's dream, what I'm talking about
From left to the right and that's all without
Without pain, no gain another hit no brain
And by the way the shame it wouldn't be the same
I play no games, I don't tell no lies
I'm in a deep deep jungle, I can see it in your eyes

Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the deep deep jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the jungle Haumbambayahumbambaheyahumbambayahe I'm in the deep deep jungle.
-DJ BoBo

Skjønner du hva jeg mener eller??? S-P-Y!!

Så please, S.A.T.S, det eneste denne musikken gir meg inspirasjon til... er å løpe veldig veldig fort......HJEM!

Skrivesperre

I disse dager har jeg litt skrivesperre. Derfor skal jeg skrive alikevel. Jeg trosset frykten for danskebåten, hotell og brannalarmer, så jeg skal face dette også. Ikke bare bloggskrivinga mi, jeg skal begynne å skrive masse dikt og fortellinger også. Det jeg savner mest, er å skrive i boka til Renate og meg. Kanskje jeg ser litt for mye kontor og dataskjermer og litt for lite måne og gravplasser? Inspirasjon er en viktig nøkkel.Vel, jeg får se å gjøre noe med saken. Dette gir meg inspirasjon:

1. Natten (månen og stjernehimmelen)
2. Gravplasser
3. Høsten
4. Musikk
5. Bøker og dikt
6. Stearinlys
7. Lee (ikke fordi han kommer på sisteplass, men 7 er lykketallet mitt!!)

Vel jeg får sette igang, og forhåpentligevis vil jeg skrive til hendene mine er blå av blekk.

Endelig Fredag

Så er det endelig FREDAG!

Ha en deilig helg, det skal jeg!

Her er fredagsbildet:

Maja Celin 7 år,

en skjønnhet.

Solvor skal gifte seg!!

For litt over en uke siden var det stor fest i Sorgenfri. Solvor og Multi skal gifte seg!!!!!!!!

Vi gleder oss kjempemye til å se Solvor i hvitt neste sommer! Det kommer til å bli en fantastisk kjærlighetsfest.

Gratulerer kjempemye:)

Fredagsbildet

Ok, jeg vet jeg skrev "månedens bilde" i forrige uke. Men jeg har ombestemt meg og fra nå av er det Fredagsbildet.

Dette er min superduper søte og alltid blide niese, Hanna Olise, snart 9 mnd.

Velkommen høst

Luften begynner å bli litt kaldere og det er mulig å gå med jakke igjen!! Jeg vil bare ønske høsten hjertelig velkommen til Oslo!

11 grunner til at jeg er glad for at sommeren er over:

1. Jeg slipper å løpe fra veps som bare setter seg fast i håret mitt allikevel.


2. Jeg slipper å kjenne stanken av 236 forskjellige svettluker fra personer som er presset sammen i en t-banevogn.


3. Jeg slipper å få dårlig samvittighet for å sitte inne en hel søndag.


4. Jeg kan bruke sokker igjen.


5. Høstenluften i byen lukter bedre en sommeren.


6. Jeg kan begynne å glede meg til jul.


7. En ny sesong med Hotel Cæsar.


8. Det blir ektra deilig å ligge lenge i badekaret med et glass rødvin og telys og en god bok.


9. Månen er mer tilgjengelig


10. Bøker


11. Høsten er mitt nyttår

Jeg har alltid vært forelsket i Høsten. I åttende klasse skrev jeg en tekst om min favorittårstid. Den kan synges til Elisabeth Andreassens "Danse mot vår". Men dette er altså en høstsang.

Year of the fall

In a time of romance when the world was a dance,
and sweet music filled the air.
It was autumn all year, no winter to fear,
no summer no spring was allowed that year.

In the year of the fall, silent dreams touched it all,
with a softly melody,
But a year ain't no long, but it left me a song,
it's the song of the year of the fall.

With a soft melody, and a dream fantasy,
and a voice with a beauty sound,
we can bring memories back, of all we will lack,
we'll sing every autumn this melody.

In the year of the fall, silent dreams touched it all
with a softly melody,
but a year ain't no long, so it left me a song,
it's the song of the year of the fall.

Please come back year of fall, take my heart, take it all, Just come back to my life year of fall.

Victoria Høst 1995

Kanskje ikke like genial som Jokke's "Her kommer vinter'n", men jeg mente den teksten så inderlig når jeg skrev den, og det gjør jeg egentlig ennå. Men husk, jeg har ikke noe mot sommeren, så jeg tar ikke imot noen kommentarer om hvor bra sommeren er, for det vet jeg også. Det er bare det at høsten er så magisk.

Don't judge the music by the cover

Etter at jeg skrev om den syngende familie, fant jeg ut at de ikke var den eneste musikalske husstand. Det har eksistert en drøss med slike. De har utgitt mange fine album. Her er en liten smakebit. Legg merke til hvor flink de er til å mache hverandres klær. Og husk; Don't judge the music by the cover!

Requested: The Kelly Family

Den syngende familie

Her er familien Reinertsen. De synger egne sanger på grendahus og samfunnshus rundt omkring i distriktet.

Fra venstre: Håkon 14, Vannmann
Elin Beate (Håkons tvillingsøster) 14, Vannmann
Sindre Andreas 16, Kreps
Stian 11, ( i rullestol) jomfru
Ørjan 19, Vær
Karen Merete 4, Steinbukk
Siv Jannike 7, Skorpion
Venke Elisabet 42, Skorpion
Endre Jakob 5, Tvilling
Bjørn Olav 15, Fisk
Ivan 51, Kreps
Monika 20, Løve



Den syngende familie oppstod på papiret den 21 august 2006. Jeg satt på et businessmøte og holdt på å sovne. Denne glade, sammensveisede, syngende familie holdt meg våken ettersom jeg skapte dem, en etter en, med en dårlig blå kulepenn. Dette er første og siste gang de blir omtalt, og det er litt synd egentlig...Kanksje de får leve litt lengre allikevel. Vi får se om det dukker opp noen kjedelige businessmøter i nærmeste framtid...

Månedens bilde

Fra nå av kommer jeg til å legge inn månedens bilde... når jeg husker det da!
Her er septembers bilde.

Noen som har sett denne gutten før?

Yes, dette er min kjære søte Lee.