Oslo
.jpg)
St.Haugen, Oslo
Oslo er en deilig by. Den er akkurat passe stor, akkurat passe liten, akkurat passe varm om sommeren, og akkurat litt for kald om vinteren, men da kan man stå på skøyter midt i byen eller holde seg inne og glede seg til sommeren. Uansett - Oslo er hjem, og ingen byer er bedre egnet for meg. Det er over seks år siden jeg avskydde Oslo. Da var jeg dum og uvitende, og frykten for en storby (ti-hi) og holdt meg langt unna. Det var kun Kr.sund for meg. Der skulle jeg bygge og bo... Men etter som tiden gikk, prøvde jeg noen måneder i Tr.heim og først da forsto jeg at jeg måtte gi Tigerstaden en sjanse.
Jeg flyttet hit i januar 2002. Nå har jeg altså endt opp som Oslofrue og en dag kommer jeg til å få barn som snakker østlening. Ikke kr.sunder og heller ikke trønder. Sånn kan det gå. Skal jeg noen ganger flytte herifra? Kanskje til en stooor by? Nei, nei, nei, la meg heller få æren av å sitere Joachim Nielsen (JOKKE):
Jeg blir her i trygge Oslo,
jeg blir her i stygge Oslo,
trygge Oslo, stygge Oslo,
jeg blir her i trygge Oslo.
Oslo by night
Innlegg
5 kommentarer:
And AMEN to that!
Er du så sikker på at barna dine kommer til å snakke østlending? De vil sannsynligvis ta etter deg, som ungene til Anna Marie og snakke god gammel nordmøring (helt til de begynner i barnehagen da...) :)
Ja, det har jeg ikke tenkt på...De vil nok snakke nordmøring og engelsk:)
Det var en gang en liten pike som skrev dette vakre diktet til sin far og mor.
Hjemme.
Jeg vil bo ved det mektige, verdige hav, ved de fjell som jeg holder så inderlig av.
Der hvor mitt hjerte alltid faller til ro, i et hus med en hage der vil jeg bo.
I skogen finnes det mer enn øyne kan se, en historie skjules bak hvert eneste tre.
Ikke et menneske får vite den hemmelighet, som bare Gud og naturen vet.
Jeg kjenner det hver gang jeg kommer hjem,den lykken som sprer seg i hvert et lem.
Min mor står i døren og kysser mitt kinn, og tar meg i hånden og følger meg inn.
Der sitter vår far ved vårt kjøkkenbord, den mannen som elsker meg høyest på jord.
Jeg håper en dag jeg vil finne en mann, som er like trygg og elskverdig som han.
Jeg undrer meg over Guds gavmilde hjerte, jeg beskyttet har vært fra all redsel og smerte.
Og tenk han gav meg den største skatt, et hjerte som brenner på den kaldeste natt.
Å ha et hjerte som elsker har jeg lært av min far,og mor har gitt meg den gleden jeg har.
Men mest vil jeg takke Gud så stor, at far er min far og mor er min mor.
Ja tenk at JEG skulle falle for Oslo...Men en ting er sikkert, jeg kommer alltid til å elske Møstavågen. Det må være verdens beste plass å vokse opp. Jeg skal sende barna mine om sommeren. "Til seters for å gjøre seg fete" eller til Møstavågen for å bli friske!!
Legg inn en kommentar