Hjerte Smerte

Jeg kommer ikke fra det...Jeg elsker hjerte, smerte og alle dikt, sanger, filmer og litteratur som har med det å gjøre. Jeg har lest nærmere femten Victoria Holt bøker, noe jeg gledet meg til allerede som ti-åring. Da så jeg opp til storesøstera mi, Marit og kunne ikke vente til å lese de bøkene hun snakket så mye om. Jeg leste min første Victoria Holt bok som 13 åring og allerede året etterpå gjorde jeg meg til hennes navnesøster og gikk i lange kjoler med blondeunderskjørt som stakk ut under kantene hver gang jeg svaiet litt med hoftene. Alt dette var samme året som mine medelever begynte å for alvor kle seg i "de riktige klærne" og intressere seg for alkohol og gjevnaldrene gutter. Jeg hadde min egen mote, men også en interesse for det motsatte kjønn, skjønt på en helt annen måte, for jeg levde i en helt annen verden. Jeg snek meg ofte ut om natten for å skrive dikt i måneskinnet. Enten balanserte jeg bortover de klatte stenene i fjæra, eller så fant jeg en sti som jeg fulgte inn i den dype skogen. Men jeg var ikke alene. Jeg hadde selskap av Barbra Streisand på Walkman, månen, englene og dyrene i skogen. Av og til trodde jeg at jeg så en siluett på en fjelltopp. Var det den engelske prinsen min som kom for å hente meg og føre meg inn i eventyrland? Den sterke og modige ridderen som hadde letet etter meg i flere år? Sukk, det var ikke alltid like enkelt å skille mellom drømmer og virkelighet, for i min verden krysset de alltid hverandre. Jeg fikk i alle fall gitt uttrykk for mine tanker og drømmer gjennom sanger, dikt og ikke minst boka til Renate og meg(den er ennå ikke ferdigskrevet). Vi skrev på den i flere år og sidetallene økte og minket hele tiden som vi ble klokere på den virkelige verden. Men den var (og vil alltid være) i sjangeren romantikk. Naturen i møstavågen var en inspirasjonskilde.( Bare les mammas kommentar til mitt Oslo innlegg. )
I 1995 deltok vi i kulturmønstringa med en sang jeg hadde skrevet teksten til. Melodien lånte vi fra Secret Garden.
Her er et lite utdrag, fritt etter min hukommelse. Bare husk, jeg var 15 år da jeg skrev sangen...

Helen's song (Helen var en hovedperson fra en av Victoria Holt bøkene)

Tonight the stars are shining down on me again,
I'm dreaming of a life with him,
I tried to drown the truth in a dose of love,
but he was gone when autumn came.
The moon is lonley hiding in a cloud, like I am hiding
from a brighter life,
I did my best to find the morning dew and make a bridge to you,
with a rainbow.

What can I do if I was ment to be with him,
it was my fear to part away,
and there are nights I feel a restless fear inside,
and I refuse to close my eyes.

tonight the heaven cries with its tender rain,
it's crying over me again,
tonight I'm not alone, cause millions of stars,
are listening to my melody.


Vel, jeg skriver fortsatt sanger og dikt om hjerte smerte, og romanen er ennå ikke ferdig skrevet (Renate kan bekrefte) og selv om skjørtene mine er litt kortere i dag enn for 10 år siden, er jeg fortsatt Victoria...the dreamer. Og tenk....jeg har funnet prinsen min!!