lørdag, mai 13, 2006

Vår




Det merkeligste tegn på vår,

er den stille lykke,

som finner vinterens åpne sår

og leger den stykke på stykke.

En dag vil lyset vekke deg,

og stryke deg over pannen,

og våren skal nok lure deg,

til å tro det var en annen.

En annen tanke, en liten drøm,

vil vårens varme gi,

dens glede er intens, så vakker og øm,

og flyter over av lys poesi.

Igjen vil den komme som svar på en drøm,

våren, den unge, den kommer!

Som alltid er den lykkelig gavmild og skjønn,

og vitner at snart er det sommer.

Victoria 03.04.01

1 kommentar:

Marit og Satad sa...

Så utrolig flink du er Vic. Du er heldig som har så mange gode egenskaper, som det å skrive dikt for eksempel. Har du noen gang tenkt på å lage en diktbok? Jeg husker jeg leste en skikkelig grotesk en en gang. Det hadde flere vers og handlet om en kirkegård eller noe sånn. Du har liksom et dikt for enhver anledning. Hvis du synes det er greit, vil jeg gjerne skrive et på bloggen min også.

Klem fra storesøster